3 uker på hjul mai/juni 23
Her skal jeg prøve å legge ut litt om årets ferietur. Det kommer nok litt i rykk og napp da tålmodigheten min foran skjermen ikke er spesielt mye å skryte av 🙄
Utgangspunktet var en 3-4 ukers tur i vårt kjære fedreland og siden vi bor i sør så måtte den gå nordover. Men været ville bestemme mye underveis men noen faste mål hadde vi uten at det var tidsbestemt noe.
Litt mekking med bremser før avreise. Var plaget av ulyd i bremsene bak så hjula måtte av og klosser og kaliper måtte sjekkes. Fant vel ut at før neste sesong måtte bremseskiver foran byttes (95 000 km er tross alt akseptabelt) nye bremseklosser foran og bak. Jeg bet også merke til at gummibelger på kalipene var litt sprukne enkelte plasser så det blir nok rep-sett eller nye alt etter hva som kommer best ut prismessig. Bortsett fra litt ulyd ved bremsing i lav hastighet fungerte alt topp på turen.
26.05.23:
Men nok om det. Første dag er som regel standard rute når vi er på vei nordover vestlandet. E39 og ferja over Boknafjorden. Vi kunne valgt Ryfylke men det er også kjente trakter etter utallige turer så vi veksler litt innimellom når vi føler for det.
Dagsturene er ikke så lange stopper ofte og prøver ikke å stresse. Hadde også et ærend til en bekjent på Kopervik så da fikk vi endelig prøve T-forbindelsen under fjorden til Karmøy. Deretter la vi kursen mot E39 igjen og på nordsiden av Bømlafjorden tar vi veldig ofte av på bruene ut til Bømlo. På Nautøya (mellom to broer) er det en flott kommunal parkeringsplass rett ved den siste broa som vi ofte står. Også denne gangen. Det er et flott friluftsområde på øya med muligheter for bading og fiske. Men ingen fastboende. Litt støy fra trafikk over broa men ellers helt topp. Foreløpig ingen forbud skilt for camping så parkerer vi mest mulig usjenert for turfolket. Men det var ingen sommervarme å snakke om 6-7 grader og nordavind så kvelden ble for det meste tilbrakt inne med diverse sysler.
En tur i fjæra ble det likevel for tobeinte og firbeinte. Bømlo i bakgrunnen.
Men vi kan å slappe av når temperaturen ute ikke innbyr til grilling i bobilveggen.
Å lage eplekake i bobilen er vel noe de færreste gjør. Og spesielt når man ikke har stekeovn. Men med Omnia kan du gjøre det meste sier min bedre halvdel , så jeg er nok blant de privilegerte 😉
FORTSETTELSE FØLGER
Kommentarer
-
27.05.23
Fortsatt regn, 6-8 grader og nordavind. I dag var målet kortreist. Os bobilparkering (hvis det var ledig plass). Men først litt handling og innom en tømme-stasjon. I dag finner du alt på Heiane på Stord. Når jeg begynte å reise denne veien på 70-tallet var det ingenting der. Den gang gikk ferja fra Leirvik og til Utbjoa på Haugalandet så omveltningen er blitt formidabel når det gjelder samferdsel. Flotte broer og undersjøiske tuneller. Fin og renslig kommunal tømme-stasjon. Deretter ble det handling av diverse og et cafebesøk pluss lufting av bikkja, Vurderte litt å kjøre på utsiden av Stord og ligge på bobilparkeringen på Fitjar som vi ha ligget et par ganger før men syns det blei vel tidlig å legge seg til ro. Så det ble "straka vegen" til Sandvikvåg. Nå er jo den veien en fryd å kjøre i forhold til på 70-80 tallet. Det er aldri lag ventetid i Sandvikvåg så plutselig var vi på veg over Bjørnafjorden med ferja. Som fortsatt går på gass. Usikker på om den skal elektrifiseres med det første. Fra ferjeleiet er det bare noen kilometer å kjøre til Os og vi var spent om det var plass på bobilparkeringen på kaien siden det var pinsehelg. På veien inn til Os så vi at det var kun en ledig plass på kaien tvers over vågen. Den var fortsatt ledig da vi kom frem. Kr. 200 pr døgn inklusive strøm betalt via appen GoMarina til Bjørnafjorden kommune er en særdeles hyggelig pris. Kommunal tømme-stasjon i sentrum ved bensinstasjonen. Vi la forøvrig merke til at det var etablert 2 bobilparkeringer til på Osøyra. Her har de tydeligvis forstått det. For de av dere som har noen år på baken og levd ved sjøen så er det ikke til å komme forbi at her i distriktet var det et rikt båtbyggermiljø. "Oselveren" har fått eget verkstedmuseum nær sentrum og er verdt et besøk når det er åpent. Oselvarverkstaden
Os Gjestehavn
-
28-29.05.03
Søndag ser vi sola selv om det fortsatt er en kald sur vind. Da er det litt familiebesøk på Sotra som står for tur. Men først skal vi kjøre den flunkende nye veien fra Os til Bergen sentrum. Det er en fire felts motorvei som i all hovedsak går i tunell. Fantastisk flott stykke arbeid som er gjort og halverer kjøretiden inn til sentrum.
Vi overnattet i gårdsrommet hos familien på Sotra. Det bygges nå ny fire felts bro over til Sotra med tilhørende veier og tuneller på begge sider. Trafikken fra og til Sotra har vært problematisk i mange år med lange køer men får nå en etterlengtet infrastruktur selv om det ennå vil gå flere år før den er klar.
Ut på mandagen tar vi farvel med "Sotra-strilen" og legger ut på tur nordover til neste familiebesøk. Vi kjører gjennom Bergen sentrum og inn på E39 gjennom Fløyfjellet. Over flytebroa over til Flatøy og over neste bro til Knarvik. Her tar vi av og følge RV57 nordover mot Mongstad og Leirvåg ferjekai. En kort tur over Fensfjorden og vi er i Sløvåg og i Gulen kommune hvor jeg trødde mine barne-og ungdomssko. På begge sider av Fensfjorden er det stor aktivitet tilknyttet oljeeventyret. Det siste årene har det også blomstret opp aktivitet med produksjon / klargjøring av vindturbiner til havs.
Utklipp fra avisa Strilen
Så ruller vi videre nordover langs Gulafjorden. Veistandarden viser nå at vi er komt til utkant Norge. Her har det ikke blitt gjort noe med veiene de siste 50 åra bortsett fra asfaltarbeider og annet nødvendig vedlikehold. Men det har sin sjarm å lure seg rundt svingene hvor hjulene nesten går på den stiplede linja på begge sider. En fordel er det å være litt kjent så en vet hvor møteplassene er. Men de fastboende er vandt med dette og er flinke til å ta hensyn. Så havnet vi igjen i et gårdsrom og ble vel tatt i mot. Været holder seg stabilt grått og under 10 grader.
-
Tirsdag 30.05. går turen videre til kommunesenteret Eivindvik. Å komme dit via betyr å lure seg rundt fjordarmer på smale veier. Før veiene kom og båten var fremkomstmiddel var kommunesenteret sentralt men det endret seg da det ble veiforbindelse. Men vi har det ikke travelt og trafikken var minimal og på veien måtte vi innom tusenårsstedet Gulatinget
Her er litt info på nett: Gulatinget
Her noen bilder fra Eivindvik
Her hadde vi noen gravminner vi skulle stelle og så fikk vi handlet litt nødvendige ting på den lokale butikken før ferden gikk videre til Rutledal og videre innover langs Sognefjorden. På veien passerte vi det spesielle hotellet: Om oss | Brekkestranda Fjordhotel
Etter å ha passert Brekke går veien videre til Instefjord der vi treffer på E39 og med en litt mer komfortabel vegstandard. Da er det bare noen få km til fergeleiet Oppdal.
El-ferga tar oss raskt over til Lavik og da har vi flere alternativer på videre vei. Vi hadde lyst å prøve en nasjonal turistvei denne gang. Gaularfellet. Så da la vi veien langs nordsiden av Sognefjorden mot Balestrand hvor vi satset på å finne en overnattingsplass. Veistandarden sank betraktelig. Etter noen småstopp i Vadheim og Høyanger kom vi til vakre Balestrand med fine beliggenhet ved fjorden og sine flotte historiske bygninger. Men å finne en bobilparkering eller en plass å stå for en bobil viste seg å være vanskelig. Det var avmerka noen plasser i appen park4night men det egna seg ikke for bobil. Så da ble det bare et kort besøk denne gang og turen bar videre inn og ut små fjordarmer til vi kom til vi kom til Sværen innerst i Sværafjorden. Her var det lagt til rett for en enkel parkering langs med elva med plass til to bobiler. Riktig nokk var hele plassen okkupert av en tysker men etter en hyggelig dialog fikk vi god plass begge to. En hundrelapp for å stå der var greit for meg. Det var nok en ungdom som hadde dette som liten biinntekt mistenker jeg. Her skal man betale for å nyte natur og frihet for en natt.
-
31.05.
Overskyet og antydning til regn og noen solgløtt inni mellom. I dag skulle nasjonal turistvei over Gaularfjellet forseres og ruta ble lagt via Sande i Sunnfjord og deretter E39 mot Førde. Skodda låg over toppene og vi fikk ikke se så mye av snøen og isen der oppe. En stopp på det nye utsiktspunktet var lagt inn men det var en sur og kald fornøyelse, Vi hutret oss ut på pynten og fikk tatt et par bilder. Men været kan vi ikke rå med så det gjelder bare om å tilpasse seg.
Noen få turister hadde også funnet bryet med å stoppe for å se på utsikten hvor høyeste punkt er på nesten 1500 moh.
Så etter en kort stopp var det godt å komme inn i varm bli og rulle videre. Her oppe hadde vinteren ikke sluppet taket så noen steder var brøytekantene fortsatt imponerende.
Og midt inne på fjellet ble vi stoppet av en fortvilet eldre tysk bobilist som ikke fikk gang på bobilen sin. Han hadde stått der om natten og fikk ikke gang på den om morgenen. Han fortalte at han hadde medlemskap i den tyske søsterorganisasjonen til NAF i Norge og hadde således fri veihjelp i hele Europa. Det var bare et problem. Det var ingen telefondekning oppå der. Så da måtte han bare praie noen.
Jeg lovte å ringe til NAF så snart jeg kom til dekning og fikk skrevet ned navn og nummer på bil og hans tyske medlemsnummer. Vi måtte kjøre mange mil faktisk før vi fikk dekning nok til at vi kunne ringe. Telefonvakta hos NAF var veldig bestemt på at de ikke kunne gjøre noe. Jeg måtte ringe til den tyske organisasjonen og så måtte de rekvirere NAF. Jeg hadde alle opplysninger til tyskeren men ikke telefonnummeret til Tyskland så der stod vi da. Og stemningen ble litt amper og samtalen ble brutt pga. forholdene. Så vi måtte bare kjøre videre og prøve igjen hvor det var bedre dekning. Men så ble det slik at NAF-operatøren ringte oss i stedet og ba om alle opplysningene vi hadde. Så heldigvis lovte de å rykke ut og hjelpe stakkaren. Men han fikk nok noen kalde timer der før de var på plass.
I stedet for å følge FV613 til Viksdalen og Moskog som vi har kjørt flere ganger før, tok vi av på FV610 mot Eiekelandsosen og Sande. Det er en smal vei som krongler seg rundt nes og viker langs Viksdalsvatnet og Hæstadfjorden.
På Hæstad tok vi en rast ved et flott toalettanlegg med tømmestasjon og god plass og stå. Været hadde bedret seg så den firbeinte og meg fikk oss en fin spasertur langs opparbeidet tursti.
Et monument av en svunnet tid som gav et lite innblikk i hvordan livet artet seg i dalen under trange kår men hvor samholdet var sterkt. https://g.co/kgs/cBCfch
Så gikk turen videre til Sande i Sunnfjord og derifra var det rake veien til Førde. Litt handling og litt byvandring før vi tok videre nordover til vakre Jølster. På Jølvassbu camping på Vassenden har vi stått tidligere. Veldig hyggelig vertskap. Så det var helt naturlig for oss å overnatte der.
-
01.06.
Jugendbyen Ålesund - Bygg og Bevar
Lettskyet vær men fortsatt under ti grader så vi kaller det flott kjørevær. Målet i dag var Ålesund. For oss er området vel kjent etter mange reiser men likevel blir vi alltid betatt av det flotte landskapet. Og det skifter hele tiden underveis.
Det er mulig å kjøre på begge sider av Jølstravatnet men E39 er å opprustet til å bli en rett så behagelig tur å kjøre så vi tar minste motstands vei. Fra Skei svinger vi nordover gjennom Våtedalen med mektige fjell på begge sider. Så åpner landskapet seg og vi kommer etter hvert til sportsbygda Byrkjelo. Litt shopping og lufting av den firbeinte her.
Tidligere har vi som regel tatt Fv60 over Utvikfjellet og kjørt via Olden og Loen til Stryn men da ofte videre over Strynefjellet. Denne gang fulgte vi E39 videre til Anda og ferje over fjorden til Lote. Derfra er den nesten bare rett gjennom fjellet til Nordfjoreid. Her har vi overnattet tidligere nede på bobilparkeringa på kaia og vandra litt rundt i gatene og handla litt.
Denne gang ble det bare en tur innom Europris så snarest. I stedet for å følge E39 videre langs Hornindalsvatnet som så mange ganger før tok vi av Rv651 mot Folkestad og Volda. Vi har kjørt denne veien før men vi liker landskapet og trives på veier med mindre trafikk. Vi får en ferjestrekning ekstra men det har ingen betydning. Molde og Ørsta passeres i stillhet. Ikke vær som innbyder til byvandring så vi ruller videre langs E39 til neste ferjeleie som er Festøya- Solevåg.
I Ålesund er det 2 bobilplasser. Vi tok sikte på den som lå nærmest sentrum men litt uoppmerksomhet gjorde at vi havna i den undersjøiske tunellen over til Ellingsøya. Lite å gjøre med det annet enn å snu når vi kom opp i dagen. På vei tilbake valgte vi å kjøre via industriområdet og inn til parkeringen. Det var nok ikke den beste veien å kjøre. Nokså smalt og møtende trafikk et parti der vi kunne se rett ned på parkeringen. Sikkert litt uoppmerksomhet gjorde at en gjærdestolpe som stod oppå føringskanten traff speilet på høyre side. Farten var ikke stor heldigvis så det ble et "pent" lite hull i speilhuset. Slikt må man regne med av og til. En liten bit med gaffatape så det ikke tok inn vann og irritasjonen over egen uoppmerksomhet ble fort glemt. Men bobilplassen (som er veldig populær) var stappfull så da var det bare å komme seg videre til Skjerva bobilparkering som ligger på vestsiden av sentrum. Veldig fin plass med alle faciliteter og ikke lenger fra sentrum en at en kan spasere inn.
-
02.06.
Været innbød ikke til solbading så derfor ble det bestemt at vi skulle dra til Atlanterhavsparken. Vi hadde ikke vært der før og det var bare noen minutters kjøretur fra Skjerva Bobilparkering så det ble en naturlig destinasjon. Heldigvis ikke så mye folk så vi kunne gå rimelig uforstyrra rundt å kikke. Spesielt det store bassenget med den store glassveggen imponerte. Ellers var det utrolig mye fint å se. Imponerende anlegg.
Vi roa det hele ned med en kopp kaffe og noe å spise i cafeen før ferden gikk videre til Vestnes.
Der ville vi besøke enken til en tidligere bobilvenn. Han fikk nyte så alt for få pensjonist-år. Men slik er livet. Vi må nyte det mens vi ennå kan.
Nå er det noen som ringer og spør oppi trøndelag når vi kommer til dem så vi tar ferja over til Molde og deretter strake vegen til neste ferje som er Kanestraum - Halsa. Da er det såpass sent på dagen av vi rett ved fergeleie på Halsa finner roen for natten. En hundrelapp for å stå på en enkel grusplass uten noe som helst faciliteter er ingenting å si på når det er arrangert av et vellag i bygda.
Som det fremgår av linken var Halsa tidligere tilhørende Møre og Romsdal, men etter 2020 ble det en del av Heim kommune i Trøndelag fylke.
-
03.-05.06
Våknet til 7 grader og surt vær og det ble en enkel frokost før ferden gikk videre på E39 og deretter E6 på ferden videre til Skogn og familiebesøk. Her overnattet vi to netter før ferden går videre nordover. Eller?
06.06.
Etter å ha sett på Yr ble det bestemt i styret at vi avbrøt turen nordover og at vi snur nesen andre veien igjen. Langtidsvarselet viste jevnt under 10 grader og ruskevær langs hele den planlagte ruta til Lofoten. Så derfor ble Skogn vendepunktet på denne turen. Neste mål var bergstaden Røros. Vi tar av E6 på Stjørdal og følger Selbuvegen og videre Tydalvegen mot Røros. Noen kilometer nord for Stuggusjøen tar vi av på en privat bomveg Riastvegen over til Ålen og Fv30 som ender opp til Røros. Vi har kjørt denne naturskjønne veien tidligere og betalt 100 kroner i bompenger. I år var den nettopp nyåpnet for sesongen og de holdt på å montere automatisk bom. Så enn så lenge slapp vi å betale noe.
Her oppe på høgfjellet var ikke våren komt spesielt langt i det storslåtte og vide fjellplatået.
Vel fremme i Ålen var det ikke så langt å kjøre til Røros hvor vi tok inn på Røros IL sin bobilparkering. Her var det bare noen få biler så ingen trengsel akkurat.
-
f07.06.
Så var det tid for å utforske bergstaden på en dag med både sol og regn. Her måtte vi bare kle oss etter været og det var faktisk en god del folk i gatene midt på dagen. Ikke alle utesteder var åpne men de som var det hadde mye folk rundt bordene. Litt kikking i butikker ble det tid til før vi endte opp med kaffe og kaker på et utested. Bergstaden er alltid et fasinerende sted å besøke. Her er mye historie som kommer tydelig frem når man vandrer rundt og studerer de gamle bygningene som er godt bevart. Tidligere har vi vært ved Olavs-gruvene og sett hvor spredt rundt forbi man hentet malmen. Denne gangen ble det en sykkeltur rundt i gatene og omegn. Straks større aksjonsradius når man har en tohjuling som i tillegg er elektrisk😉
Kirken sett fra slagghaugene.
Med temperaturer godt under 10 grader på kvelden foretrakk vi varmen i bilen og min bedre halvdel har som alltid med seg noe håndarbeid å ta til i tillegg til tv-titting.
07.06.
Femunden og området rundt er en plass vi sjeldent har besøkt så da rullet vi av gårde mot nye opplevelser. Vi la kursen mot Os hvor vi så tok av på Fv28 mot Hodalen og videre mot Femundsjøen.
Veistandarden var ikke den beste men sola skinte hele dagen og vi syns at skogen ar fin og vi fikk lyst til å vandre litt mellom reinmose og steiner.
I våres begynte vi å abonere på Nortrip. Det er tilsvarende konsept i andre land der man kan overnatte gratis på bondegårder eller andre plasser der man kan få kjøpt varer og og opplevelser. Det koster 4-500 for et år og selv om det er forholdsvis nytt konsept her i landet så er det nå ca. 30-40 plasser som er med i ordningen. De har vidt forskjellige tilbud så det burde være noe for en hver smak. Det er begrensede oppstillingsplasser så en fordel å sjekke før oppmøte. Så for første gang ville vi prøve dette. Vi hadde blinket oss ut Vestre Sorken Feriegard på østsiden av Femundsjøen. Verten sa vi var de første i år så det var bare å komme. Men han ble nok litt tatt på senga for tilbudene som stod annonsert var nok ikke komt i gang ennå. Morgenfrokost kunne vi godt stå over men at vi ikke kunne få leie båt var lit surt. Men som han sa. Isen hadde nettopp gått, så han var fortsatt litt i vintermodus. Men ellers var verten veldig kjekk og viste oss rundt på gården som hadde mange historiske bygninger. Vi fikk flott omvisning på gårdshusene og han hadde mye historie tilknyttet plassen. Et lite gårdsmuseum hadde de også. Noen av bygningene var innredet for overnattingsgjester. Så ut over sommeren hadde de mye besøk av svensker fortalte han.
Fine strender ved Femundsjøen
Finstova i hovedbygningen
Fin skigard
-
Vi ble på Sorken feriegård i 2 netter. Her var det stile og rolig og gode muligheter for både spaserturer og sykkelturer.
09.06. var det tid å ta farvel med Femunden og feriegården. Ruta ble lagt mot Rondane og Grimsdalen. Vi har lest mye om naturvakre Grimsdalen og ville oppleve dette nå når været viste seg fra en bedre side. Det var et godt stykke vei så vi satset på en overnatting før vi kom til Grimsdalen. Vi fulgte Rv217 til Åkrestrømmen hvor det ble gjort en del innkjøp og kaffepause. Så tok vi Fv30 mot Koppang og videre oppover Østerdalen til Atnmoen. Så fulgte vi Rv219 mot Rondane og ved enden av Setningenvatnet tok vi nordover på Rv27 retning Folldal. Noen km før Atnbrua fant vi en fin Parkeringsplass ved Hamntjørna. Her tok vi kvelden passe trøtte etter en lengre kjøredag. Mens vi spiste middag så vi fisken vake i tjørna så etter å ha kjøpt meg et dagskort på nett måtte fiskestanga frem. Jeg burde nok hatt fluestanga (som jeg ikke har) i stedet for slukstanga. Noen napp var det hele men det er likevel kvalitetstid å få koble ut og oppleve naturen og stillheten. Etter hvert fikk vi besøk av en bobil til før vi gikk til ro for natten.
Her var det flotte turstier gjennom reinmose og rundt furulegger. Her utsikt mot Hamntjørna og Atnsjøen
-
Takk for at du deler, artig å lese reisebrevene deres og spesielt disse siste som omhandler steder jeg selv har frekventert flere ganger! Men stusser litt på Sorken feriegård, er ikke Nortrip-steder begrenset til 24 timer? Eller var det verten sjøl som var snill og ga dere to døgn gratis overnatting?
-
Hei Svein
Ja du har nok rett i det med 24 timers regelen. Tenkte ikke over det da men da jeg spurte om det var greit sa han ja. Men i og med at han ikke hadde de annonserte tilbudene oppe å gikk ble meg å fruen enige om å betale 100 kr natta. Så da ble det vel å regne som en vanlig bobilparkering 😀
Jeg er ikke spesielt god med å skrive om turene våre. Men jeg vet at det er mange som liker å lese slike så da gir det litt inspirasjon. Håper jeg kommer I mål🙈
-
10.06.
Litt overskyet med meldt bedre utover dagen. Fredelig natt og minimalt med trafikk på veien på natta så anbefaler en stopp her. Søppelstativ for turfolket og overnattingsgjester. Viktig å rydde opp etter seg og helst parkere slik at det ikke er til hinder for turfolket. Så slipper vi kanskje "bobil-fiendtlige" skilt her i fremtiden.
Ut på formiddagen var vi på veien videre nordover på Fv27 . Ved Atnsjøen var det lagt veldig fin til rette med utsiktspunkt innover i Rondane.
Her var det masse lettfattelige kart og bilder om fjellmassivet samt navn og høyder på fjelltoppene. Praktanlegg.
Ved Fallet bar det innover i fjellheimen
Google Maps bilde hvor en tar av til Grimsdalen
Det er grusdekke hele veien men den er godt vedlikeholdt. Det koster kr. 100,- for en enkeltbillett. Det er komt opp automatisk bomstasjon slik at du bare kan bekrefte betalinga på mobilen innen en viss tid etter parkering. Du får ellers papirfaktura pluss gebyr.
Været begynte å bli riktig så flott. Og selv om det var tidlig i sesongen hadde mange funnet veien til campingplass og bobilparkering innover i dalen.
Bildet et tatt fra nederste del av dalen.
På vei opp i høyden
Fantastisk utsikt.
Her oppe i høyden hadde vi en sjelden fin stund hvor vi kunne nyte kaffekoppen utendørs.
Sommeren var komt til høyfjellet.
Så bar det i vei nedover mot Dovre. Rett før Dovre var det litt veiarbeid så det ble en liten omkjøring nordover før vi kom inn på E6.
Otta var målet for dagen og vi hadde sett oss ut Otta Camping som destinasjon. Her har vi overnattet før og vi fant oss godt til rette der. Planen er en kjørefri dag.
-
11-12.06.
Endelig godt og varmt i været. Kortbuksa måtte frem. Det var rimelig fullt på plassen da vi kom i går så når det gikk litt ut på dagen forflytta vi oss ned til elva og fikk breisiden mot sola.
Ut på dagen måtte sykkelen frem. På sørsiden av Otta-elva går det vei langs elva helt opp til Vågå. Mye mindre trafikk her enn langs Rv15 som går på andre siden. Så her var det avslappende å sykle og en trengte ikke stresse så mye med å følge med på mot og medgående trafikk. Veggumvegen går til Åsåbrua. Viidere heter veien Fv436 som altså ender opp i Vågå. Vet ikke om jeg ble vel mye avslappet med å følge med på veien.
Det er mye å se langs og utenom veien når man sykler. Og derfor var jeg nok litt ukonsentrert et øyeblikk og kom ut i løsgrusen og trynte skikkelig. Det er jo sånn man bare ser på tv. Sykkelritt hvor folk tryner noe aldeles forferdelig. Men nå var det altså min tur.
Kom meg rimelig fort på beina igjen og adrenalinet gjorde vel til at jeg syns det ikke føltes så galt alikevel. Mye skrubbsår og blod men kom meg på sykkelen og kom meg velberga hjem til bilen.
Ja det ble jo litt oppstyr må vite, da jeg viste meg i døra og lurte på hvor mye plaster vi hadde 😏 Joda medesinskapet leverte så jeg ble plastret og lappet etter alle kunstens regler. Skrubbsårene var en ting men når adrenalinent hadde nådd mer normale verdier innså jeg at ryggen hadde fått mer medfart enn godt var, så turen videre ville nok bli en smertefull affære.
Men videre måtte vi jo og det skulle vise seg at sitte å kjøre gikk ganske greit. Nettene derimot var mindre gode. Vi ble enige om at turen skulle gå som planlagt så fikk vi ta det som det som måtte komme etter hvert.
Ruta var lagt over Valdresflye men i motsetning til tidligere turer kjørte vi på vestsiden av lågen til Sjoa og videre oppover Sjodalen mot Heidal. Ved Heidal Ysteri fant vi en flott plass med sittebenker i skyggen under tuntre hvor vi nøt bakverk fra en lokal baker. Godt å slappe av i rolige omgivelser.
Ved Randsverk kom vi inn på Rv51 som går over Flye. Her stoppa vi og fikk handla litt nødvendige ting for overlevelse. Så gikk turen videre oppover dalen. Det ble noen stopp underveis for å strekke litt på ryggen men så langt hadde det gått bra. På DNT sin hytte på Flye (1389 moh) ble det tid til litt vafler og kaffe servert av en kjekk DNT vert. Fortsatt lå snøen i skavler bortetter vidda så litt i tidligste laget for vandring i fjellheimen.
Målet for dagen var Tisleidalen. Der har vi overnattet tidligere på en flott rasteplass like ved elva Tisleia. Her fant vi ut at rasteplassen var oppgradert og hadde fått camping forbudt skilt. Ja siden det lå en stor campingplass 200 m lenger fremme så var det kanskje ikke så merkelig at skiltet hadde komt opp. Men rasteplassen var fin den. Bare ikke mer bobiler der takk.
Så da var det bare å kjøre innom Vasetdansen Camping og finne seg en plass. Det var såpass sent på dagen at resepsjonen var stengt så vi fulgte infoen og fant oss en plass for natta og så ordnet vi opp neste dag.
Det var en grei plass med mange spikertelt og vogner mens bobilfolket ble envist til en øy ute i elva. Det var helt greit å stå men ingen koselig plass.
-
13.06.
Planen for videre ferd var Rjukan og Gaustatoppen men vi fikk se det an hvordan ryggen oppførte seg. Først måtet vi tømme toalett og gråvann før vi forlot campingplassen. Gråvann gikk greit på oppmerket plass. Men ingen tømme stasjon å se. Vi kjørt videre opp til resepsjonen og skulle betale for oss. Men tømmeplass for toaletter visste ikke dama i resepsjonen om 🤔 Jaja jeg får gå å leite da sier jeg rimelig oppgitt og forundra. Tenkte hun sikkert nettopp hadde begynt i jobben. Og tømmestasjonen fant jeg rett bak resepsjonen 😉
Ferden gikk så videre mot Gol og deretter Geilo. Lettskyet vær og fint kjørevær. På Geilo tar vi sørover på Skurdalsvegen. Det blir noen kaffestopp og fotografering langs veien. Men vi kjenner at "draget" hjemover tar oss stadig videre. Til Rjukan har vi tenkt å kjøre Tinnsvegen for første gang og er vi heldige, så finner vi oss en fin plass å stå for natta oppå der.
I Uvdal bar det oppover dalsiden på smale veier. Utrolig nok er det på slike veier vi trives best. Ved Imingfjell Turistheim kjører vi over demningen og langs Sønstevatn var det flere fine plasser å stå. Til slutt fant vi en fin stor parkeringsplass litt fra veien og nydelig utsikt. Her fikk vi oppleve en spektakulær solnedgang. Etter hvert kom det til flere biler som ville overnatte.
-
Så har jeg sovna litt i timen, men da er det dags for de to siste dagene på rundturen vår.
14-15.06.
Våknet til 13 grader og lettskyet vær. Etter en solid frokost bar det videre mot Tinnsjøen og Rjukan. Små stopp underveis da ryggen måtte ha litt pause. Målet var som sagt Rjukan og mulig tur til Gaustadtoppen om været tillot det. En kort stopp i Rjukan sentrum for å handle nødvendig proviant. Mye veiarbeid og omkjøringer gjorde hele besøket til en utfordring. Temperaturen viste 30 grader og vi var rimelig tørste på å komme i litt høyere luftlag. Men ryggen trides faktisk best i førersetet i dag så toppturen måtte dessverre utgå. Vi måtte nok en gang bare innse at vi ikke kunne bestige dette mektige fjellet. Sist gang regnet det vekk. Så derfor fikk vi bare nøye oss med utsikt til dette majestetiske og mystiske fjellet fra der vi rullet videre opp gjennom dalen.
Vemork lot vi også fare denne gang. Der har vi derimot vært flere ganger tidligere så det tok vi ikke så tungt. Godt oppe av dalen var temperaturen mer levelig for oss. Så her ble det stopp med kaffe og noge attåt fra eget kjøkken. Ruta hjem ble planlagt og vi beregnet en overnatting til i Setesdal eller der omkring.
Ved Åmot var planen å kjøre om Dalen og videre til Setesdalen. Mye skilting om veiarbeid og nattestenging gjorde at vi tok en timeout og bestemte oss for å kjøre til Haukeligrend og derifra over til Setesdalen. Lengre vei men vi hadde fott nok av omkjøringer og veiarbeid i dag.
Flott kjørevær og milene gikk fort avsted. Kl.16 var vi ved vakre Rysstad Hotell og siden dette nok ble vår siste middag på turen så bestemte vi oss for å ha grytefri og heller spandere på oss en bedre middag. Her ble det lammeskank med masse tilbehør og dessert.
Av erfaring så vet vi begge at å fricampe høyt til fjells langt fra støy og larm er som balsam for sjelen. Ruten vi nå skulle kjøre innbyr til et par slike plasser har vi tidligere erfart. Veien over Suleskard er smal og kronglete men jeg foretrekker faktisk å kjøre den med bobil kontra privatbil. Selv om vår bobil ikke er spesielt stor opplever vi at møtende trafikk tar mer hensyn enn når du kommer med en liten bil. Her oppe ved Rossgreppfjorden (ca. 950 moh) kan du ta av fra Suleskardveien mot demningen. Der kan du finne flere greie plasser å stå. På en tidligere tur på sommeren hadde vi faktisk en sau og 2 lam som overnatta under bilen her.😊
Oversiktsbildet hentet fr nettet.
Fredelig og fint og været tillot en lang kveldstur med bikkja 🐕️
Så våknet vi til nok en fin og varm dag. Nå tørstet vi til å komme hjem som ligger 1,5 timer unna. Det skulle vise seg at tørsten etter vann i hagen der hjemme også var ganske prekær etter en ekstrem tørkeperiode. Men det er alltid kjekt å komme hjem etter 3 uker på hjul og gjøre andre ting. Minnene lever videre.
Takk for oss.
-
Takk for turen.
Kjekt å lese om turer og få tips en sur og kald desember ettermiddag.
Håper vi blir flere som kan legge ut litt bilder og tekst fra turer, takk skal du ha.
Gunnar
-
Absolutt, istemmer med Gunnar her!
Jeg har sittet med kartsidene oppe på skjermen og fulgt med på ruten deres mens jeg har lest innleggene, notert meg tips til fremtidige turer og nikket gjenkjennende ved steder jeg selv har besøkt. Alltid artig med slike reisebrev! 😀
Velkommen!
Kategorier
- 55 Alle kategorier
- 17 Forumet
- 1 Råd og tips
- 23 Aktuelt
- 4 Bobil/campingplasser/friplasser
- 1 Lover og forskrifter
- 3 Reiseberettelser
- Hobbyer
- 12 Bobilprat
- 29 Bobilen
- 3 Gass/LPG
- 3 Hjul og dekk
- 5 Chassis
- 10 Bodelen
- 3 Strøm
- 5 Annet teknisk bobil relatert
- 5 Medlemsbladet Bobilen
- 2 Teknisk stoff
- 3 Reiseskildring